Det er ingen
varer i
Handlekurven

Historien om The Hope diamond

Verdens desidert mest kjente blå diamant er den som i dag kalles the Hope diamond. Historien begynner i India i det 17 år hundrede. I Frankrike ble den først kjent som «The Travernier Blue» deretter kronjuvelen «French Blue» og til slutt «The Hope Diamond» Formet 90km til 140km under jordens overflate for mer enn 1.1 milliarder år siden, the Hope Diamond er en 45,52 karat diamant som av flere grunner har skapt mange historier opp igjennom tidene. En av grunnene er at den $ 250.000.000 diamanten er at historien forteller at den er bærer av en forbannelse. La oss se litt nærmere på hvorfor dette ryktet har oppstått. Men først.

 

The Hope diamond 4 C, Carat, Color, Clarity og Cut

The Hope diamond ble gradert og veiet av Gemological Institute of America, GIA i 1988. Og på det tidspunktet ble vekten målt til 45,54 karat, eller 9,10 gram. De fysiske målene var 2,54cm x 2.22cm. x 1.19cm. De som har sett the Hope diamond beskriver fargen som grå-blå. I følge GIA som graderte diamanten I 1996, er diamantens farge “Fancy deep grayish blue” Mange synes å beskrive blåfargens dybde i denne diamanten å ligne på en safirs dype blå farge, men at gråtonen gjør den litt mindre lik en safir. For bekrefte en diamants floressens blir de eksponert for en ultrafiolett lyskilde. The Hope diamond har en sterk rød floressens som skinner lenge etter at den ultrafiolette lyskilden fjernes. Mange tror at denne intense røde floressens har bidratt til ryktene om diamantens forbannelse. Men tilstedeværelsen av floressens kan la seg forklare med nærvær av nitrogen og boron i diamantens krystallstruktur. The Hope diamands slip er beskrevet av Smithsonian som en “cushion antique brilliant med fasetter på rondisten. The Hope diamonds klarhet er gradert til VS1. En diamant med klarhet VS1 har veldig små inneslutninger, som selv under 10X forstørrelse er inneslutningene vanskelig å få øye på.

 

Eierskap til the Hope diamond

Opp igjennom årene har the Hope diamond skiftet eierskap en rekke ganger. Siden dens historie startet har 21 personer hatt the Hope diamond i sitt eie. I dag er the Hope diamond eid av The Smithsonian Musem og er utstilt der. Mange kjente personer har en gang vært eier av denne diamanten, noen av disse er, Harry Winston, Pierre Cartier, King Louis XIV, King Louis XV og King Louis XVI.

 

The Hope diamonds opprinnelse
Det sies at the Hope diamonds opprinnelse er fra Kollur gruvene i Andhare Pradesh i India. I følge diamantens første eier Jean Baptiste Tavernier sine dagbøker ble diamanten funnet på 1600 tallet. Ingen er helt sikre på hvem som fant diamanten, men den første kjente eier var altså franskmannen Jean Baptiste Tavernier, en av datidens handelsmenn av edelstener. Det blir fortalt at the Hope diamond ble kjøpt sammen med en rekke andre edelstener på en av Travernier’s reiser til India. Den store stenen som Travernier tok med seg til sitt hjem i Paris var noe helt annet enn hva som er utstilt på Smithsonian i dag. Den triangelformede 115 karat store og uslipte diamanten ble referert til som «The Travernier Blue» Travernier’s regnskap og notater viser at han solgte The Travernier Blue sammen med en del andre edelstener til Kong Louis XIV for en pris tilsvarende 147 kilo gull.

 

 

Kong Louis XIV og the Hope Diamond

Etter å ha kjøpt the Hope diamond satte Kong Louis den XIV sin kongelige juveler Sieur Pitau til å slipe diamanten. Resultatet ble en 67,125 karat diamant senere kjent som «The blue diamond of the crown of France» og senere som «French Blue»  Kongen ønsket seg et smykke som ville få oppmerksomhet ved kongelige selskap og seremonier, og ba igjen juveleren Sieur Pitau lage noe eksepsjonelt med diamanten. I følge historien tok det Pitau to år. Pitau satt diamanten i et gull anheng og med et sløyfebånd kunne kong Louis XIV bære den 67 karat store diamanten rundt halsen. The Hope diamond ble etter Louis XIV død arvet av kong Louis VX.

 

Kong Louis XV og the Hope Diamond

Kong Louis XV hadde sin egen juveler Andre Jacquemin som satte diamanten i et nytt og kraftigere gullsmykke. Hans ønske var å få laget et smykke han kunne ha på seg under seremonien til «Order of the golden flee» Dette var en ridderordre etablert i 1430 for å feire hertugen av Bugundy’s ekteskap med Isabella av Portugal. Ordren eksisterer den dag i dag. Jacquemin lagde et anheng bestående av 83 rødmalte diamanter og 112 gulmalte diamanter. Kong Louis XV brukte sjelden dette anhenget og etter hans død i 1774 ble the Hope diamond arvet av kong Louis XVI. Kongen barnebarn.

Kong Louis XVI, Marie Antoinette og the Hope Diamond

Kong Louis XVI og hans hustru Marie Antoinette ble eiere av the Hope diamond i begynnelsen av den franske revolusjonen. Kongen og hans familie ble henvist til Pilais des Tuileries, som på den tiden ble hjemsøkt av bander som brøt seg inn i de kongelige gemakker og stjal de franske kronjuvelene. Blant kronjuvelens som ble stjålet i 1792 var the Hope diamond. Deler av kronjuvelene kom etterhvert til rette, men the Hope diamond ble antatt tapt for alltid. Men historien forteller, at selv om diamanten på tidspunktet var forsvunnet så var det ved halshuggingen av kongen og Antoinett i 1793 at the Hope diamond fikk sin forbannelse og som har fulgt den siden de dager under den franske revolusjonen.

 

Den forsvunne diamant
Man antar at French blue ble stjålet, delt og slipt på nytt og smuglet til England. Ingen vet med sikkerhet hvordan diamanten kom til London, eller hvem som eide den i den tiden frem til 1812. Det man med sikkerhet vet er at French blue dukket opp i London i 1812 og var da i eie av den London baserte diamanthandleren Daniel Eliason, og hadde en vekt på 45.54 karat. Det ironiske i historien er at french blue dukket opp nesten på dagen etter foreldelsesfristen for tyveri, som på den tiden som var 20år. 

 

 

 

 

Døpt The Hope Diamond

Den 45.54 karat store blå diamanten ble etter hvert solgt av Eliason til London bankmannen Thomas Hope. Det er usikkert hva Hope betalte, men man har grunn til å tro at prisen var mellom $ 65.000. - til $ 90.000,-. Da den blå diamanten kom i eie av Hope familien fikk den sitt navn som den er kjent som i dag. The Hope diamond og forble i Hope familiens eie i mer enn 50 år. I eie av hope familien ble Hope diamond satt i en medaljong omkranset av flere mindre hvite diamanter. I året 1839 var the 

Hope diamond i eie av Henry Philip Hope, Thomas Hope sin eldste sønn. Etter hans død i 1839 fulgte et 10 år langt rettsoppgjør hvor Thomas Hope’s yngre barn og hustru krevde kunst og edelstensamlingen etter Henry Philip. Det var til slutt Henry Thomas Hope, Henry Philip’s eldste søskenbarn som ble tildelt eiendomsretten til The Hope Diamond. Resten av kunstsamlingen og Henry Philip’s edelstener ble delt mellom de resterende av barna til Thomas Hope.

 

Henry Thomas Hope oppbevarte The Hope diamond for det meste nedlåst i et hvelv for resten av sin levetid. Når Henry Thomas døde i 1862 ble The Hope diamond arvet av hans kone Anne Adele. Anne hadde lenge fryktet at hennes svigersønn ville presse henne til å selge The Hope diamond for å få inn hardt tiltrengte betalingsmidler til familien. Ved Annes død i 1884 ble det gjennom hennes testamente kjent at hele hennes arv tilfalt barnebarnet Lord Francis Hope. Dette under forutsetning at han tok tilbake familienavnet Hope. Videre krevde testamentet at han ikke kunne selge noe av arven etter Anne, inkludert The Hope diamond uten en kjennelse og tillatelse fra domstolene.

 

Salget av the Hope Diamond

Lord Francis Hope giftet seg med en Amerikansk sangerinne, og gjennom dette ekteskapet levde han langt over evne. Og som et resultat av dette kom han etter hvert i store økonomiske problemer. Han ble nødt til å søke domstolene om tillatelse til å selge arven etter Anne Adele for å betale sin gjeld. Det tok fem år med behandling i domstolene før Francis endelig fikk rettens medhold til å selge blant annet the Hope diamond. Francis solgte så the Hope diamond for £ 29.000,- til en diamanthandler fra London ved navn Adolph Weil. Weil solgte diamanten videre til en annen diamanthandler, Simon Frankel som tok the Hope diamond til New York. På denne tiden var diamanten taksert til $ 141.000,- Frankel solgte etter hvert diamanten videre etter at hans forretningsvirksomhet kom i store økonomiske problemer i 1908. Diamanten ble da solgt til en Tyrkisk edelsten samler ved navn Habib. Habib betalte $ 400.000,- for the Hope diamond, men mindre enn et år senere måtte Habib også selge diamanten da han fant seg selv i et økonomisk uføre. Diamanten kom således i eie av en diamanthandler fra Paris ved navn Simon Rosenau. Rosenau betalte $ 80.000,- for the Hope diamond i 1909. Simon Rosenau solgte diamanten videre samme år med en fortjeneste på 150.000,- franske franc til den mer kjente Pierre Cartier.

 

Eierne av the Hope Diamond i moderne tid
Som en kjent juveler tok Pierre Cartier the Hope diamond med til Washington DC i et forsøk på å selge diamanten med en fortjeneste. Pierre presenterte diamanten for sosietets kvinnen Evalyn Walsh McLean. Han fortalte ekteparet Walch McLean om the Hope diamond’s Indiske opprinnelse, forbindelsene til det franske kongehus og om den forbannelse som skulle hvile over diamanten. Men det fortelles at Walsh Mclean ikke var fornøyd med brosjen diamanten var satt i, og derfor ikke ønsket å kjøpe den. Pierre var en mann som ikke ga seg så lett, så han reiste tilbake til Paris og satte the Hope diamond i et Palatiums anheng sammen med 16 pæreformede diamanter. Og det er i dette anhenget som det Hope diamond er satt i den dag i dag. Først i 1911 klarte Pierre Cartier å overtale ekteparet Walsh McLaen til å kjøpe den etter hvert så kjente the Hope diamond for $ 300.000,-.

Mrs. Kalsh McLarn brukte Cartiers smykke flittig frem til hennes død i 1947, og hun etterlot the Hope diamond til sine barnebarn. Avtalen var at hennes eldste barnebarn skulle arve the Hope diamond når hun fylte 25 år. The Hope diamond ble nå ivaretatt av oppnevnt verge inntil barnebarnet kunne oppfylle kravet i henhold til Mrs. Walsh McLaer siste ønske.  Men formynderiet fikk senere tillatelse til å selge the Hope diamond for å innfri en betydelig gjeld som Mrs. Walsh McLarn hadde etterlatt seg. I 1949 ble the Hope diamond solgt til den kjente diamanthandleren Harry Winston.

Etter at Harry Winston ble eier av the Hope diamond hadde han diamanten utstilt i sin private edelstenutstilling «Court of jewels» i det neste tiåret. I 1958 ble Harry Winston overtalt av Smithsonian gemmologen George Switzer til å donere the Hope diamond til The Smithsonian Museum of Natrual History. Harry Winston tok overaskende nok og pakket the Hope diamond i en eske, og brunt pakkepapir og sendte den uforsikret til Smithsonian museum. Winston hadde bestemt seg for å donere the Hope diamond for å hjelpe USA med å etablere en anerkjent samling med edelstener. The Hope diamond har forblitt i sitt anheng som Cartier en gang fikk laget for ekteparet Walsh McLearn og er i dag utstilt på The Smithsonian Musem. The Hope er plassert på en roterende pidestall bak 7,6cm skuddsikkert glass. The Hope har blitt en så stor attraksjon at det ved oppussingen av Smithsonian i 1997 ble innredet et eget rom hvor the Hope diamond er utstilt den dag i dag. The Hope diamond skal i dag være forsikret for den nette sum av $ 250.000.000,-.

Etter henrettelsen av Marie Antoinette og Louis XVI er det blitt hevdet at the Hope bar på en forbannelse. Men i moderne tid stiller man selvfølgelig mange spørsmål om dette virkelig er tilfelle. Mange hevder at forbannelsen bare er et påfunn for å tillegge diamanten en mystikk og for å gjøre den mere interessant ovenfor potensielle kjøpere. Men det kan ikke bortforklares at mange av de som på et eller annet tidspunkt eide, eller var i befatning med the Hope opplevde store personlige tragedier og økonomisk ruin. Men var the Hope grunnen til dette? Kanskje. Eller var det rett og slett bare en dårlig avgjørelse å investere i  the Hope diamond i utgangspunktet.

 

 

 

.

 

 

 

Har du spørsmål?

Send oss en melding ved å fylle ut skjemaet under

  • Gratis frakt
  • Gratis retur
  • 30 dagers åpent kjøp